Det var en gang....

....en liten gutt ved navn Thorvald Otto Aas som ble født i dag. For ikke mindre enn 100år siden. Denne gutten vokste opp og ble til slutt, ganske sent i livet, min morfar. En mann som står mitt hjerte så nær. Så når alle heiser flagget for arbeiderenes dag, ja da heiser jeg flagget for Far Aas. En bestefar som alltid hadde tid til oss, om det var for å leke indianer, eller gå tur i skog og mark. Lære oss ting mamma ikke gjorde, som hvilken blomster man kan spise (men ikke de i grøftekanten)! Eller hvor Nøkken bodde, og møtte du virkelig Huldra på vei til utedoen? Jeg tør påstå min livsfilosofi ble grunnlagt på fanget ditt, over kaffikoppen med dyppet sukkerbit.
Takk kjære bestefar for at du var den du var, for at du alltid hadde tid, for at du luktet så godt av skau og høgst. For kaffikoppen med sukkerbit og indianer krigen i stua! Takk for at du alltid følger med meg hvor enn jeg går. Takk for at passet på oss, og takk for at du fremdeles lytter når jeg hvisker mine drømmer ut i vinden. Din jordnære kropp er ikke med oss, men din fantastiske sjel og vilje lever i oss, følger med oss hvor enn vi reiser... Vi kjenner det i brisen som rusker i håret, i vårregnet som kysser kinnet vårt. Vi ser deg bak hver en gran i skogen og vi kommer aldri til å glemme deg!

Takk bestefar for at du har fylt min barndom med så mange flotte minner. Vi er så uendelig glad i deg, og setter så stor pris på de spor du har etterlatt deg!

Gratulerer med hva ville vært din 100 års dag! Jeg flagger for deg!